Nå blir det ulovlig å strømme innhold fra ulovlig kilde – Ny åndsverklov

Regjeringen la 5. april 2017 fram et forslag til ny åndsverklov, ment å erstatte gjeldende lov av 1961. Hovedformålet med ny lov er å modernisere og forenkle loven. Hovedreglene og prinsippene gjeldende lov er bygget på skal videreføres, i tråd med  våre internasjonale forpliktelser, men forslaget inneholder også en rekke endringer.

Mens det har vært klart under gjeldende åndsverklov at man ikke kan laste opp eller ned opphavsrettslig beskyttet materiale uten samtykke fra opphavsmannen, har departementet tidligere uttalt at å strømme/streame materiale som er lagt ut uten samtykke ikke representerer en krenkelse av noens opphavsrett.

Dette vil nå departementet endre på, og det forslo i fjor en regel som innebar at det skulle bli ulovlig å strømme innhold dersom den som strømmer er fullt klar over at det som strømmes er lagt ut ulovlig og handlingen var egnet til å skade opphavsmannens økonomiske interesser i vesentlig grad.

Etter høringsrunden har departementet gjort enkelte endringer, slik at bestemmelsen nå er foreslått å lyde:

”Det er ikke tillatt å strømme eller på annen måte bruke åndsverk som åpenbart i strid med denne loven er gjort tilgjengelig for allmennheten på Internett eller annet elektronisk kommunikasjonsnett når bruk fra den ulovlige kilden er egnet til å skade opphavers økonomiske interesser i vesentlig grad”.

Konsekvensen av å innføre forslaget er trolig ment å være at strømming fra tjenester som SweFilmer vil bli ulovlig å benytte, og at enhver eventuell tvil knyttet til tjenesten Popcorn Time må anses som fjernet, men det vil i såfall forutsette at definisjonen av “å strømme” inkluderer mottaker. Ikke bare “avsender”. Sammenlignet med betydningen av “kringkaster” vil jo “strømmer” kunne begrense seg til å være den som sender. “Eller på annen måte bruke åndsverk…” kan selvsagt gjelde når man ser på et strømmet åndsverk.

Endring i reglene om kompensasjon for krenkelser

Departementet har også styrket rettighetshavernes muligheter for å oppnå kompensasjon/erstatning når opphavsrettighetene er krenket. I følge det nye forslaget kan rettighetshaveren nå velge mellom å kreve erstatning for økonomisk tap, rimelig vederlag eller å få overtrederens nettofortjeneste ved krenkelsen utbetalt. Dersom overtredelsen er gjort med forsett vil departementet også gi rettighetshaveren rett til å kreve det dobbelte av hva som vil utgjøre ”rimelig vederlag” ved bruken. Dette forslaget finner man tilsvarende regler for innen varemerke- og patentlovgivningen under gjeldende regelverk, og begrunnelsen fra departementet er at det i slike tilfeller ofte er vanskelig å påvise et økonomisk tap ved overtredelsen.

Etter det nye forslaget er det bare de forsettlige lovbruddene som kan idømmes straff, slik at uaktsomme krenkelser av opphavsrettigheter må forfølges sivilrettslig. Den ordinære strafferammen til bøter og fengsel utvides på den annen side til inntil ett år.

 

Del med venner og kjente

Kommenter

Din epostadresse vil ikke bli publisert Obligatoriske felt er markert *

Inline
Inline